Teaterkompaniet  KRABATENE 25 år 1994-2019

Klikk her for å redigere undertittel

Blogg

vis:  hele / oppsummering

BERGENSKUNSTNERNE BACKER OPP KRABATENE

Skrevet den Comments kommentarer (4)

DETTE SIER FRILANSERNE I BERGEN SELV OM KRABATENE:

Det har haglet med støtteerklæringer fra Bergens kulturliv i september 2015. Her kan du lese noen av dem:

Krabatene:

En og annen sjelden gang dukker det opp helt spesielle mennesker som rett og slett bare får ting til å skje, til tross for oddsene. Irene er et slikt menneske. I 20 år har Krabatene, tross svært beskjedne tilskudd, produsert et imponerende antall forestillinger, med et imponerende høyt nivå. I tillegg til å ha gledet tusenvis av mennesker har Irenes Ahnélls formidable innsats innen scenekunstfeltet betydd og betyr svært mye for byens freelancere, nemlig arbeidsplasser til musikere, skuespillere, instruktører, teknikere osv. Jeg tviler på at mange i landet har sysselsatt flere sett i forhold til offentlig støtte. Krabatenes funksjon i det bergenske kulturliv har derfor stor betydning for oss alle, for det er med på å holde de dyktige kunstnerne i Bergen framfor å dra andre steder. Vi kan ikke under noen omstendigheter ta Irene Ahnéll og Krabatene for gitt, det bør være opplagt for de fleste at det er Krabatene sin tur nå etter 20 fantastiske år!

Jørn Kvist, teatersjef Stiftelsen Nye Fyllingsdalen Teater

-----------------------------------------------

I hele 21 år har Teatertruppen ”Krabatene ” virket i Bergen, -under ledelse av Irene Ahnell. Krabatene må sies å være en av de viktigste teatergruppene i Hordaland, produksjonstakten har vært svært høy og de mange solide oppsetningene har generert etterlengtede jobber for frilansere i Bergen og omegn. Med stort pågangsmot og ubegripelig mye hardt arbeid, har Krabatene gjennom sine prosjekter klart å engasjere amatører som profesjonelle, barn og voksne i skjønn forening i alle disse årene. Det er mer enn imponerende, ikke minst sett i forhold til at Krabatene mottar minimalt med offentlig støtte. Sammenlignet med andre frigrupper (og for så vidt også institusjoner som mottar betydelig større summer) , er det på høy tid at det offentlige øker tilskuddet til Krabatene, slik at tilskuddet står i forhold til produksjonsmengde, publikumstall og tilgjengelighet. Enkelte offentlige institusjoner i Hordaland kan vise til lavere besøkstall enn Krabatene. Krabatene er modige i sine forestillingsvalg, de tør å satse stort både hva gjelder arena og involverte kunstnere. Prosjektene er uten tvil en berikelse for Bergenserne . Det sier seg selv at idealistisk kunstnerisk arbeid på lang sikt ikke er holdbart. Krabatene trenger å bli behandlet på lik linje med andre teatergrupper i Bergensområdet. Politikere og byråkrater må tørre å se på det faglige kunstneriske innholdet, og ikke bare fokusere på fremtidige bygg og Mausoleer. Det kan vel heller ikke være slik at de som skriker høyes og bruker de lureste triksene, er de som får det største tilskuddet ? Man kan undres på om det hersker en policy på at jo mer utilgjengelig det kunstneriske uttrykket er, jo mer offentlig tilskudd mottar kunstneren eller institusjonen. Er det fordi kunsten er så uforståelig at de som tildeler midlene ikke tør annet enn å gi etter for press og korridorpolitikk ? Utenfra sett er jeg redd ”Krabatene” ikke klarer å overleve på idealisme alene , til det har slitasjenivået blitt for stort over alt for lang tid. Og det ville være svært synd for oss vestlendinger. Bergen trenger Krabatene, og Krabatene trenger politikere og byråkrater som behandler dem med respekt .

Mvh Hilde Sol Erdal, Frilans Koreograf og instruktør , Bergen 

---------------------------------------------------

STØTTEERKLÆRING KRABATENE

Eg vil skrive dette for å uttrykke glede og takksemd over at Krabatene Teaterkompani eksisterer i Bergen. Og for å uttrykke sterk bekymring over at scenetilbodet dei representerer står i fare. Denne uavhengige profesjonelle teatertruppen med primus motor Irene Ahnéll har gjennom fleire tiår servert publikum eit utruleg mangfald av teatermagi, med særskild vekt på teater for dei yngste. Dei seinare år har dei også levert svært krevjande og høgt elska profesjonelle storproduksjonar til glede for alle aldersgrupper (Kaptein Knurr i Gamle Bergen, Mysteriet i Pepperkakebyen, Little Shop of Horrors for å nemne noko). Parallelt har dei alltid levert mindre produksjonar til glede for dei få, på til dømes Barnas Kulturhus og som evig turnerande gjøglarar både i Hordaland og nabofylka. Alltid med sann teatermagi, kvalitet og kreativitet i fremste rekke. Den gode historia. Den fine opplevinga. Krabatene leverer også på eventmarknaden for firma. Stadig nye manus, idéar, rekvisittar, kostymer og komposisjonar vert realisert med ei drivkraft og gjennomføringsevne som eg i mi karriere som profesjonell skodespelar, forfattar, instruktør og songar saknar å sjå nokon andre klare. Med åra har Krabatene ved Ahnéll knytta til seg ei solid gruppe profesjonelle utøvarar i regionen, både skodespelarar, instruktørar og musikarar. Eg er ei av dei. Fordi vi veit Krabatene leverer. Fordi vi veit at produksjonane er profesjonelle, står for kvalitet og ein kan utfalde seg kreativt, utvikle konsept og beint fram gje moro til folket! Krabatene skapar glede i eit stort publikum. Opphavskvinne Irene Ahnéll har fått ting til på tross av og ikkje på grunn av i lang tid. Men ein lever ikkje av applaus aleine. Og dessverre er det kritisk for Krabatenes eksistens no. At merkevara Kaptein Knurr ikkje blei spelt i år grunna økonomi var eit stort sakn både blant publikum og utøvarar. Det skapa presseoppslag. Eg fryktar at eit særs verdifullt kulturtilbod, så vel som arbeidsplassar til utøvarar vil forsvinne. Det er ikkje mogleg å drive profesjonelt teater utanfor institusjonsteatra utan tilskot av eksterne midlar. Kulturøkonomien på teaterfronten er nådelaus. Ein kan ikkje spele fortare, sy fortare, forfatte fortare. Kan ikkje berre ha éin person på scena heile tida i alle framsyningar.

Eg vonar at Krabatene Teaterkompani får leve og levere lenge!

Heia den frie scenekunsten!

Yvonne Algrøy - frilans scenekunstnar

--------------------------------------------

Viser til opprop til bergenspolitikerne om heving av driftstøtte til Teatergruppa Krabatene v/Irene Ahnell. Siden Dukkenikkerne begynte å etablere seg i Bergen for nesten tyve år siden har Krabatene vært en del av friteatermiljøet. de har også vært en flittig bruker av Dukkenikkernes teaterverksted når det gjelder produksjon av kostymer, kulisser og rekvisita. Krabatene har hele tiden klart å holde et høyt kunstnerisk nivå, ofte på tross av omstendigheter og økonomi. Mye av denne æren må tillegges teatersjef Irene Ahnells ståpåvilje og evige entusiasme. Til tider forvirrende og direkte irriterende, men aldri har eg hørt at Krabatene har avlyst en forestilling! Også denne evnen til å tenke STORT er beskrivende for Krabatene. Juleskurker og Kaptein Knurr' og tredve mennesker på og bak scenen er liksom bare "helt naturlig" for fru Ahnell, -mens hun neste dag kan stå alene på scenen og spiller Loppesirkus. (Antageligvis for å dekke gårsdagens underskudd...) Derfor kan vi i Dukkenikkerne bare innstendig be politikerne og de rette instanser om å lete med lys og lykte etter mer driftstøtte til Krabatene v/Irene Ahnell.

Mvh. Jack Markussen, Dukkenikkerne

----------------------------------------------

Krabatene er en av Bergens mest aktive og synlige teatergrupper, som jeg personlig har hatt gleden av å jobbe for ved flere anledninger. Krabatene er kanskje den frie teatergruppen med flest forestillinger i byen, det er både små forestillinger man reiser rundt med på skoler, barnehager eller gamlehjem - eller det kan være større satsinger om musikalene "Little Shop of Horror" og "Jakten på Juleskurken". Nettopp med sitt enorme aktivitetsnivå, er Krabatene viktige i flere forstander. De gir fantastisk mye glede til sitt publikum og er en sterk aktør i Bergens kulturbilde og en ambassadør for byen, men også innad i teatermiljøet er gruppen viktig da den ansetter og aktiviserer så mange andre frilansere i byen. Krabatene er nesten som teaterbergens eget lille arbeidskontor (og således besparer de jo NAV masse penger). Dette til tross, er økonomien helt på eksistensnivå for gruppen, og kanskje til og med under. Når vi står i fare for å miste en slik gruppe og i sær Irene Ahnell som dets primus motor, pga for trange økonomiske kår, er det ikke vanskelig å se at politikerne i Bergen Kommune må se denne gruppens behov ennå bedre, og forstå at for å kunne fortsette sitt glimrende arbeid, må støtten fra det offentlige økes, og i sær den kommunale driftsstøtten!

Mvh Steinar Thorsen, frilansskuespiller i Bergen - kompani 13

-------------------------------------------

Kjære politikere!

Mitt navn er Hanne Mellingen. Jeg utdannet meg innenfor teaterverden i 2013, og bestemte meg for å flytte tilbake til Bergen for å komme meg inn på markedet i byen. Det som var avgjørende for bestemmelsen min var at jeg visste at det var et arbeidsmarked for meg der (utenom kun «Den Nationale Scene»). Og der kommer «Krabatene» inn i bildet. De aller fleste kunstnere blir boende i Oslo, fordi arbeidsmarkedet allerede er større der. Hva skjer om vi i Bergen ikke ivaretar de kompaniene som allerede finnes? De som skaper arbeidsplasser, kunst og kultur for barn, familier, voksne og ungdommer? Færre arbeidsplasser = færre kunstnere som etablerer seg i byen = mindre farger i byen.

Hanne Mellingen, frilans skuespiller

--------------------------------------------

Mitt navn er Monika Solheim, frilanser innen scenekunst; dukkemaker, scenograf, dukke/skuespiller. Jeg støtter Krabatene i deres forsøk på å få økt sine driftsbevilgninger. Som frilanser innen scenekunst, har Krabatene i perioder vert avgjørende for mitt virke. Gjennom Krabatene/Irene Ahnéll har jeg fått oppdrag både som utøver og håndverker. Irene tenker stort og våger å satse nytt og å holde produksjonen i gang, noe som genererer mye arbeid til frilansere i vår vakre by. Irene Ahnéll jobber hardt for å opprettholde mangfoldet innen det frie kunstfeltet, og er flink til å gjøre seg nytte av og løfte frem nye talenter, og holde liv i oss 'gamle'. Støtt de hardtarbeidende Krabatene !

Med vennlig hilsen Monika Solheim

------------------------------------------

STØTTEERKLÆRING

Litt om meg. Jeg er koreograf og regissør. Jeg har koreografert blant annet Eugen Onegin, Little Shop of Horrors, Askepott og Annie, samt kortfilmen The Perfect Dance. I tillegg har jeg regissert og koreografert Oliver!, og arbeidet for bl.a Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, Thesbiteateret, Hordaland Teater, BIT20 Ensemble, Vestlandske Teatersenter, Nye Fyllingsdalen Teater og Krabatene. Flere av forestillingene jeg har koreografert er vist ved en rekke scener inkludert Den Nationale Scene, Grieghallen, Ole Bull Scene, Cornerteateret, Haugesund Teater og Stormen Kulturhus. I forbindelse med Krabatenes søknad om høyere økonomisk støtte til teaterkompaniet, ønsker jeg å uttrykke min støtte. Krabatene er et godt etablert teaterkompani i Bergen. Et kompani som gang på gang setter opp produksjoner av høy kvalitet og samtidig øker og ivaretar aktiviteten for frilansere. For min egen skyld har Krabatene betydd mye i form av at jeg fikk muligheten til å koreografere jubileumsforestillingen, Little Shop of Horrors, på Cornerteateret og Ole Bull Scene. Dette var en produksjon med profesjonalitet i alle ledd. Noe som ble gjenspeilet i anmeldelsen til både Bergens Tidende og Bergens Avisen. Det er ikke ofte at frilansere i Bergen får muligheten til å være med å skape slike forestillinger, med mindre man er tilknyttet de større institusjonene. Jeg håper at Krabatene får økt økonomisk støtte i fremtiden, slik at deres kreative arbeid kan bli ivaretatt og videre utviklet.

Med vennlig hilsen Ann-Terese Aasen

-----------------------------------------------------

Stange, 02.09.2015 Å få muligheten - det viktigste av alt!

Etter endt utdanning ved Bergen Teaterskole i 1998, bar det ut i den store verden for å finne jobb, men i en verden der utdanning fra Statens Teaterhøyskole i Oslo er den eneste i dette landet med jobbgaranti, skulle det vise seg å bli vanskelig. I hvert fall til å begynne med. Hva nå? Skal jeg flytte fra Bergen og prøve andre steder? Skal jeg droppe hele scenskunst-greia, og få meg en «vanlig jobb»? Nei, jeg prøver litt til! Kulturlivet i Bergen er ganske stort, heldigvis. Scenekunsten er delt i to, Den Nationale Scene og de mange frilansgruppene, eller de såkalte frilanserne, de som står på egne ben. Dem er det flest av. For å bli god, må man hele tiden utvikle seg. Mange gode scenekunstnere går tapt, fordi de aldri får muligheten til å vise seg frem. Utvikling blir i stedet til stagnasjon og fortvilelse. Det er beinhardt i denne bransjen. Man må jobbe hardt og være dyktig, i tillegg til å ha flaks, eller for å si det på en annen måte - være på rett sted til rett tid. Er du ikke det, blir det veldig vanskelig. Våren 2000, ble jeg kontaktet av Irene Ahnell og Krabatene som trengte et innhopp i forestillingen «Taremareby» på Akvariet i Bergen. Ikke visste jeg, men det ble faktiske starten på et samarbeid som skulle endre alt. For akkurat det samarbeidet, ble til en rekke andre prosjekter og forestillinger, som igjen gjorde at jeg «ble sett», fikk utvikle meg og det viktigste av alt – troen på at jeg var på riktig plass! Akkurat på dette området er Krabatene unike! De er faktisk en av Bergens viktigste ambassadører for utprøving og utvikling av nye talent innenfor scenekunst, unge så vel som gamle. Rett og slett fordi Krabatene gjør noe de færreste andre gjør, de lar flere «få sjansen». Jeg er en av dem, og kan bekrefte det. Uten samarbeidet mitt med Krabatene og Irene Ahnell, hadde jeg pakket ned kostymekofferten min og tatt farvel med kunstnerlivet for lenge siden. Og jeg vet at det er mange flere av oss! -Men hvis du ikke får deg jobb, så kan du vel bare lage ditt eget teaterstykke? - vil nok mange si. Joda, det kan man, hvis man er dramatiker, tekstforfatter, regissør og scenograf i tillegg til å være skuespiller. Det er ikke alle som har alle disse egenskapene i seg, det kan man heller ikke forlange, men man kan være en knallgod skuespiller likevel. Det krever enormt med guts for å sette i gang nye prosjekter på egenhånd, denne gutsen har Irene Ahnell og Krabatene vist at de har – i en lang årrekke! Og det kommer til å komme mer. Men som alt annet her i verden må ting ivaretas, hvis ikke er det fare for stagnasjon og til slutt, det verste av alt – nedleggelse!

Andreas Holt, frilans skuespiller/ sanger

------------------------------------------

Jeg har jobbet med Krabatene siden 2007, noe jeg setter utrolig stor pris på (jeg er deltaker i 9 forskjellige forestillinger). Som selvstendig næringsdrivende er man ikke alltid sikret en fast inntekt, og det å få muligheten til å jobbe med krabatene har ofte hjulpet til i økonomisk trange tider. Jeg har i tillegg lært mye og fått opplevd ennå mer! Krabatene er høynivå profesjonelle som i mange år har spredd glede og latter til folket. Å jobbe sammen med Teatergruppen, betyr utrolig mye for meg.

Leslie Egerer Multiple MUSIC Awards Nominated komponist – violinist

------------------------------------------

Krabatene har gjennom mange år bidratt med flotte forestillinger for barn og voksne. Ikke bare har publikum nytt godt av Irenes kreativitet, energi, engasjement og en dose «galskap», men også vi som jobber som frilans skuespillere og musikere. Krabatene er/har vært oppdragsgiver og har skaffet oss jobber. Irene er en viktig bidragsgiver til kulturlivet på Vestlandet, både som kunstner/formidler, som igangsetter og oppdragsgiver. Jeg håper kommunen og andre aktuelle samarbeidspartnere kan være med å bidra økonomisk i «bunnen» slik at Irene kan holde driften oppe med Krabatene. Både hun og oss hun engasjerer er med og bidrar tilbake både med teater, musikk og skattekroner.

Elisabeth Vannebo, musiker

----------------------------------------

Krabatene for meg har nesten ene og alene gitt meg arbeid de siste 12 årene. Og det betyr at jeg vet hvilket enormt arbeid som ligger bak. Det er derfor kjipt at all innsatsen som ligger bak ikke speiles i den økonomiske biten. Tusenvis av glade fjes har vi skapt og det ønsker jeg veldig gjerne å fortsette med.

Mvh Tor Bjørge, frilansskuespiller

---------------------------------------------------------

Hei! Jeg er sanger og scenekunstner – Roy Vorland. Jeg har siden oppstart av Krabatene nytt godt av å få mange oppdrag via Krabatane. Det være seg som både sanger og skuespiller. 
Jeg kan med hånden på hjerte si at for meg har Krabatene vært en viktig støttespiller for meg som scenekunstner. Ved Krabatenes eksistens har jeg fått utviklet til å bli en bedre scenekunstner, samt at det har gitt meg viktig inntekt. Det vil være veldig trist for scenekunsten i Bergen og omegn, om Krabatene skulle bli lagt ned.

Irene Ahnell har enorm energi, og kommer stadig med nye idèer og planer hun ønsker å få utviklet og iscenesatt. Dette er slikt som vi kunstnere har respekt for og derfor setter henne meget høyt. Uten Krabatene vil mine mange oppdrag falle bort.

Jeg ber dere ta godt vare på Krabatene i tiden som kommer.

Beste hilsen Roy Vorland

---------------------------------------------------------

Uttalelse om Krabatene fra skuespiller Lykke Kristine Moen

Da jeg flyttet hjem igjen til Bergen sommeren 2009 etter endt utdannelse i Oslo, tok min mor meg med for å se "Kaptein Knurr og maremine-mysteriet". Jeg ble vanvittig imponert og fikk en ny helt i Irene Ahnell. Jeg beundret henne og Krabatene "på avstand" frem til 2014 da hun ringte meg og spurte om vi skulle jobbe sammen i "Little Shop Of Horrors". Og det ble starten på et samarbeid og ikke minst et vennskap jeg setter veldig høyt. I skuespillerforbundet i dag er vi over 1000 medlemmer. Bare ca 155 av dem er fast ansatte ved teatre rundt om i landet. Da sier det seg selv at vi "resterende" må være freelancere og jobbe hardt for å skaffe oss jobber - eventuelt skape dem selv. Det er til tider veldig tøft og jeg kjenner mange dyktige mennesker som har måttet gi opp drømmen. Ikke fordi de ikke er flinke nok, men fordi arbeidsmarkedet er så tøft og ustabilt at de ikke klarer å overleve i det. Selv har jeg vært ganske heldig på den fronten, og det siste året har det vært mye takket være Irene Ahnell og Krabatene. For Krabatene har sørget for at jeg har hatt en jobb hvor jeg får brukt evnene mine, utdannelsen min og ikke minst gitt meg lønn så jeg har til salt i maten. Krabatene lager teater i Bergen og på Vestlandet, og dermed skaper Krabatene arbeidsplasser for kunstnere som er på denne kanten av landet. Og de er det ikke mange av. Hverken scenekunstnere eller arbeidsplasser. Jeg kjenner nesten ingen andre skuespillere fra Vestlandet på min egen alder som bor på Vestlandet fast. Flere av mine gode venner har valgt å bosette seg i Oslo fordi freelancebransjen der er større og da også jobbmarkedet. Det er synd, for da får ikke bransjen i Bergen greie på at de finnes en gang. I tillegg kan bransjen bli stillestående eller i verste fall forsvinne siden det ikke finnes noe marked utenfor de priviligerte på institusjonene. Så ALL ÆRE til Krabatene og Irene Ahnell som bidrar til at vi som har valgt å gå den vanskelige og til tider umulige kunstnerveien klarer å overleve her i Bergen. Ikke bare oss som er skuespillere og sangere, men kostymedesignere, scenografer, musikere, lyd/lysfolk etc. Forsvinner Krabatene, forsvinner ikke bare arbeidsplassene våre, men også et unikt tilbud til mange på hele Vestlandet. Krabatene har forestillinger for enhver smak - både for de minste, de unge og ikke minst de eldre gjennom den kulturelle spaserstokken. Et tilbud Irene Ahnell har engasjert seg kraftig for å bevare. Krabatene bidro også til å virkelig sette freelancerenes eget hus, Cornerteateret, på kartet da vi spilte "Little Shop" for fulle hus der tidligere i år. Den forestillingen trakk flere tusen og selveste Sølvi Rolland ble så begeistret at hun inviterte oss til å spille på Ole Bull Scene. (Noe vi gjorde i mai) Krabatene skriver og produserer egne forestillinger og fortjener derfor mer kredibilitet enn man kanskje tror. Teatersjefer får stadig kritikker for ikke å våge å satse på ny dramatikk - særlig for barn - og med unntak av forestillinger som "Little Shop Of Horrors" er nesten alt Krabatene skaper urpremierer.

Jeg er en stolt Krabat!

Med vennlig hilsen Lykke Kristine Moen - skuespiller

------------------------------------------------

Krabatene og Irene Ahnéll er en av ildsjelene her I byen. Hun har gjennom en årrekke jobbet for at barneteater skall få sin rettmessige plass i byens kulturliv og ikke minst i alle Bergenseres liv. Jeg har personlig hatt gleden av og jobbe både med og for Irene i en årrekke. Og hun har vært en av mine viktigste inntektskilder og samarbeidspartnere. Jeg kan derfor med hånden på hjerte si utafra fra mitt ståsted og synspung, både som skuespiller og regissør; at denne byen, ja hele Hordaland og Vestlandet vill bli fattinger hvis Krabatene og Irene Ahnéll og det hun står for forsvinner fra byen vår. Og dette håper jeg også at de som sitter i på bevilgninger her i byen er i stand til og se. Det er selvsagt flere som driver med teater i Byen, og jeg har gjennom mitt virke i 20 år her i byen sett titalls av teatergrupper og kunstnere som har forsvunnet ut av byen. Og det finnes kun en måte og stoppe denne trenden på: gi de vi har igjen levelige forhold å jobbe under.

Leve Krabatene!

Leve Irene Ahnéll!

Signert; skuespiller/regissør/skribent: Sigurd Aae Klausen


KRABATENE SLITER...

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Bergen, 25. september 2015

Krabatene viser klør nå. I begynnelsen av september kom det (endelig) frem at Krabatene sliter. 

I går kveld lå jeg søvnløs og grublet til kl 02.30. Ikke optimalt med tanke på at jeg kl 10 i dag skulle være 'fit for fight' foran 120 skoleelever på Kleppestø. Hva jeg grublet på? Jo. Jeg er nå så tvers igjennom dødssliten at jeg ikke henger sammen i sømmene lenger. Dere skjønner, vi 'late kunstnere' jobber nemlig ræven av oss for å lage kultur i denne byen. Dag og natt. Forestillinger, øvinger, manusskriving - og ikke minst konstant skriving av mer eller mindre i utgangspunktet dødfødte søknader om tilskudd - med påfølgende rapporter, regnskap, overbevisning og rettferdiggjøring av midler man kaaanskje får. I de fleste tilfeller ikke. Stort sett såpass mye administrasjonsoppgaver at det å være utøvende kunstner kommer i siste rekke. Døgnet, uken måneden osv strekker på en måte ikke til her.

Krabatene har klort seg fast i det bergenske kulturliv i nesten 21 år nå. For vært år som har gått, og for hver produksjon vi har gjennomført til strålende kritikker og ovasjoner fra publikum, har håpet mitt også klort seg fast. Håpet om at NÅ må man vel bli tatt på alvor. NÅ må vi vel ha bevist nok. Men nei. Man skulle tro at det etter 21 år - med den enorme produksjonen Krabatene har å vise til - og ikke minst arbeidsplassene kompaniet skaper - at det burde være mulig å kreke seg opp på samme tilskuddsnivå som andre kompanier det er naturlig å sammenligne oss med. Men igjen - nei.

Istedenfor sitter man igjen gang på gang, år etter år med følelsen av å være en ubetydelig og uviktig liten dritt. Én ting er det økonomiske aspektet ved det hele, men så er det også opplevelsen av aldri å oppnå anerkjennelse. Aldri å oppleve at det man har jobbet så hardt og lenge for faktisk verdsettes. Det var knapt et offisielt klapp på skulderen å spore da Krabatene feiret 20-års jubileum med egen teaterfestival i fjor, og Little Shop-produksjonen tidligere i år.

PUBLIKUM verdsetter Krabatene. Scenekunstmiljøet, og alle de mange frilanserne verdsetter også Krabatene. Men 'de bevilgende myndigheter?

Nå for tiden handler det om at hele kunst- og kulturfeltet som sådan er blitt høvlet ned. Dette må man kjempe mot, helt klart - på alles vegne. Men oppmerksomheten på den frie scenekunstens kår MÅ holdes varm! For, for meg og Krabatene - og våre likesinnede handler det nesten aller mest om at både kulturbyen Bergen, og kanskje også kultur-Norge på departementsnivå driter tynt i den frie scenekunsten. Med mindre det gir prestisje utover byens grenser da. Det er ikke liv laga for Krabatene i denne byen lenger. Så derfor er jeg så frekk og freidig å snakke min sak her og nå.

Vi var jo så heldig å få en ekstrabevilgning, takket være herr varaordførereren og herr kulturbyråden i Bergen. Men vet du hva, herr ordfører og herr kulturbyråd? Det kalles å gi med den ene hånden og grafse til seg med den andre, når man legger frem et sånt kulturbudsjett som deres byråd nettopp gjorde.

Hva gjør nå alt dette med en scenekunstner, og et menneske?

Hva gjør man når dette teaterlivet mitt for og med Krabatene er så fullstendig tappende og utmattende som det er, når det ikke er mer igjen av en selv til barn, hjemmeliv og familie? Når man mister nattesøvnen og matlysten? Når man våkner utladet hver eneste morgen etter å ha jobbet til midnatt? Når man sitter og griner snott og tårer av utmattelse, fortvilelse og frustrasjon 10 minutter før gymsalen fylles med skolebarn før en forestilling?

Når grunnkjernen i det man holder på med forsvinner - formidlingslysten, kreativiteten, skapertrangen og spillegleden?

DA, kjære politikere er det på tide å stille seg ETT enkelt spørsmål: Er det verdt det? Svaret er veldig lett. Nei. Det er ikke verdt det. Det er ikke verd å slite seg så totalt ut for en 'kulturby' (og et land, for den del) som tilsynelatende ikke bryr seg filla om annet enn prestisjekultur og store institusjoner.

Det er godt mulig at jeg tråkker på kommunale, politiske og byråkratiske tær nå, men jeg kjenner at jeg gir litt blaffen. Hva har jeg å tape liksom? Jeg har allerede tapt.

Det skal sies at Bergen kommune gjør mye bra for kunst og kultur også, og har gjort mye for Krabatene også gjennom tidene. Men det kan jeg heller skryte hemningsløst av en annen gang. For akkurat i denne saken gjelder det Krabatenes være eller ikke være. Krabatene kjemper for livet, og jeg er offisielt på felgen. Alle klapp på skulderen og 'Ikke gi opp', og 'Stå på!' som jeg får høre hjelper ikke lenger. Blir du litt flau over 'sutre-Ahnéll' nå? Det er helt greit, for jeg har all verdens rett og grunn til å klage og syte akkurat nå. Verken du, kjære politiker, eller andre, hadde taklet én uke i Krabatenes sko.

På bakgrunn av siste tids hendelser - dvs den store politiske kulturdebatten i begynnelsen av september, der jeg endelig fikk anledning til å stille spørsmål ved hvos seriøst Bergen egentlig tar Krabatene som profesjonell kulturaktør, har det de siste ukene har det rent inn med fantastiske støtteerklæringer til kompaniet, og vi vil gjerne at hvermannsen også skal få se hvordan resten av kultur-Bergen ser på Krabatene. Disse kan leses i egne 'blogginnlegg' på siden her.


Jeg lever fremdeles i håpet om at noen skal se lyset, selv om håpet etterhvert henger i rimelig tynt snøre.




Little Amazing Shop of Horrors

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Puh!

Premieren er i havn, og vi er ferdig med første spillehelg av jubileumsforestillingen til Krabatene, Little Shop of Horrors! Det er bare én ting å si: Det er en ubetinget suksess! Forestillingen har fått fantastiske kritikker, både BA og BT trillet femmere, lokalavisene omtaler forestillingen med frydefulle superlativer - og publikum jubler! Little Shop er blitt en 'snakkis' i byn, og billettsalget går unna! 

FOR en følelse! Jeg er så stolt langt inn i sjelen at det ikke kan beskrives! For en diger produksjon som dette, gjennomføres for et lite kompani mer på tross av enn på grunn av. Denne produksjonen ville hatt en god del millioner på budsjettet på ethvert institusjonsteater - og for å si det sånn, vi er ikke millio-nokså-nær en gang! Likevel har vi klart å lage en gjennomført forestilling med kvalitet i alle ledd - og det er som nevnt før - takket være den hinsides enorme innsatsen til ALLE medvirkende! Ovasjoner og salutter, altså!!

Derfor er det så himmelhøy god grunn for oss alle til å være stolt av oss selv! 

Da jeg sto bak scenen da orkesteret stemte i de første tonene i ouvertyren og teppet gikk opp på premieren, var det vanskelig å forstå at 'NÅ skjer det faktisk!" En snart 20 år gammel drøm ble realisert der og da! Premieren gikk strålende - salen kokte, og applausen varte og varte og varte! Hele ensemblet storkoste seg gjennom hele forestillingen, og da teppet gikk igjen, altså.... FOR en opplevelse! FOR et øyeblikk! Når man forstår at hele dette galskapsprosjektet hadde landet på beina - og det med glans! Da rant både løsvipper og maskara i skjønn forening...

For er det en ting vi har skjønt, er det at det har vært STORE forventninger til denne produksjonen! En så ekstremt kjent og elsket musikal kødder man ikke med, liksom ;) Og folk der ute vet veeeldig godt at dette er avanserte saker som krever sin mann. Eller sin krabat.

På samme tid som det var store forventninger, skjønte vi også at folk ikke helt ante hva de kunne vente seg - og tilbakemeldingene er mange og overstrømmende, og handler om at publikum har fått fullstendig bakoversveis. Og DET er en fantastisk følelse, mine damer og herrer! Det å ikke bare ha innfridd, men også innfridd langt over enhver forventning, blir vi fortalt.

Så nå er vi litt over halvveis i spilleperioden - og vi nyter hvert sekund, hver eneste en av oss! Begeistringen, gløden og gleden er til å ta og føle på, så føler du at det ble vel mye sjølskryt i dette innlegget - så vit dette:

Det er så dundrende lov, for det vi har fått til her er faktisk en aldri så liten bragd! 

Og du? Har du ikke sett Little Shop ennå? Da bør du henge i å bestille billetter, for dette blir utsolgt i løpet av kort tid!

Og HAR du bestilt, så velkommen til Cornerteateret - vi er klare for å gi deg tidenes opplevelse!





En drøm realiseres

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Mange går rundt med drømmer i magen som de aldri får oppfyllt. Det gjør jeg også. Men er det noe jeg er stolt av her i verden (bortsett fra mine to fantastiske tvillinger) så er det at jeg har blitt utstyrt med nok pågangsmot, en god del galskap og fryktløshet, kanskje litt for lite sunt bondevett. Disse ingrediensene har flere ganger i Krabatenes 20-årige historie har jeg klart å realisere tilsynelatende høyoktan-risikoprosjekter. Som Little Shop of Horrors - som har premiere på Cornerteateret i Bergen 25. februar. Denne forestillingen har jeg drømt om å gjøre i 19 år - helt siden jeg forelsket meg i filmversjonen fra - 86.

Nå blir denne drømmen realisert! Og saken er, at dette prosjektet kunne egentlig ikke blitt gjennomført før nå. For i de 19 årene har jeg tilegnet meg kunnskap, gått på trynet maaaange ganger, tatt i mot lærepenge etter lærepenge, klort meg videre på en tungvint og slitsom frilans-vei - og sitter igjen med erfaringer, lærdom, modenhet, mot - og et helt fantastisk nettverk av strålende kunstnere som gjør det mulig å sette opp en gigantproduksjon som Little Shop!

For dette kan man ikke gjøre alene! I alle Krabatenes leveår har jeg vært så ufattelig heldig å knytte samarbeidsbånd med unike mennesker. Mennesker som har jobbet og slitt og gått på med krum hals i gode og vonde Krabat-dager - og som har ytt så enorme mengder tid og energi og innsats for å lage alle små, store og rare forestillinger som Krabatene har laget gjennom årenes løp.

I Little Shop er dette synligere enn noengang - fordi det er en så enormt stor produksjon som krever så uendelig mye med av absolutt alle parter enn Krabatenes små og flyttbare 2-3-mannsproduksjoner som stadig farter rundt. Dette prosjektet sluker folk litt, med hud og hår og kalott - og likevel er de impliserte så utrolig glødende begeistret! Vi vet ikke helt hvor mye vi får betalt en gang, for disse fantastiske kunstnerne har sagt ja til å medvirke på såkalt delt risiko - dvs. at vi deler det som er igjen når utgiftene er trukket fra. Flere er også med på helt frivillig grunnlag!

Little Shop er en produksjon som på ethvert institusjonsteater ville hatt MANGE millioner i budsjett. Det har ikke vi. Ikke i nærheten en gang. Likevel er det 12 skuespillere og 6 musikere + apparatet bak som jobber 'ræven av seg' - for å si det på godt bergensk - for at dette skal bli den mest fantastiske produksjonen i byen på lenge. Det er ekstremt høy kvalitet på de kunstneriske kvalitetene! 

Og jeg tror faktisk at vi vil klare det! For denne forestillingen kommer til å sprute av glød og spilleglede, og det fantastiske samholdet vi har kommer til å gjennomsyre prestasjonene i alle ledd! 

Jeg er fullstendig overveldet. At det går an! At jeg kan være så ubegripelig velsignet med å ha sånne folk med på laget! Tenk at de vil! Så når jeg den 25. februar faktisk får realisert en av mine store teaterdrømmer, så er det alle dem jeg kan takke. For det hadde aaaaaldri godt uten dem!!

Og 'dem'... det er Tor Halvor Halvorsen, Harald O. Nødtvedt, Hilde A. Hagesæter, Lykke K. Moen, Myrna Braza, Morten Grøtnes, André Søfteland, Roy Vorland, Kristin Rongevær, Siv-Marit Rødland, Marius Rødland, Ceri Anghammar Rimmer, Anne-Lise Vang, Jan Holden, Ann-Terese Aasen, Tore Chr. Sævold, Camilla Svingen, Marte Synnevåg, Tarjei Vatne, Lars Sveinnung Lid, Leslie Egerer, Jan Tore Ness, Pia-Camilla Tømmersnes og Ingrid-Victoria Ulveraker!

Onsdag 25. februar blir en stor dag for meg! Og det er takket være dere!!! Måtte suksessen hagle over oss alle!!!

...and now....back to work...;) 











Rss_feed